Primitive tider ble opprettet i 1998, og fikk i sin tid navnet for å på den ene siden  markere røttene til den arkeologiske forskningshistorien. Navnet er hentet fra arkeologen Haakon Sheteligs bok Primitive tider i Norge fra 1922. På den andre siden ble navnet valgt for å si noe om tidsskriftets rolle i dagens samfunn. Arkeologien oppfattes gjerne som en samfunnsfjern aktivitet, slik at navnet illustrerer, om enn på en ironisk måte, hvor i samfunnsdebatten tidsskriftet er tiltenkt en rolle: Som et rendyrket fagtidsskrift.

I dag er Primitive tider et frittstående vitenskaplig tidsskrift drevet på frivillig basis. Tidsskriftet er anerkjent som nivå 1-tidsskrift av Universitetets- og høgskolerådet, og gir poeng etter tellekantsystemet. Til tross for dette er fortsatt tidsskriftets hovedmål å være et forum hvor studenter og nyutdannede arkeologer med liten skriveerfaring skal kunne få publisere sine tanker og resultater, forhåpentlig uten at skrive- og forskergleden går tapt. Samtidig bidrar dette til at nye forskningsresultater, som tradisjonelt sett havner i en bokhylle på Universitetsbiblioteket, gjøres tilgjengelig for et større publikum. Med en målsetning om å være et forum for det nye og uetablerte er tidsskriftet også åpent for ferske så vel som etablerte forskere som ønsker presentere arbeid hvor forskningsprosessen står i fokus, og som bidrar til å vise kunnskap som produksjon.

Primitive tider kommer ut en gang i året og inneholder en blanding av frittstående og tematiske artikler, fagdebatter og bokanmeldelser. Artikler i Primitive tider skal være på et av de skandinaviske hovedspråkene – norsk, svensk eller dansk. Unntaksvis, for ikke-skandinaviske forfattere, vil redaksjonen likevel være åpen for at bidrag kan trykkes på engelsk.