PROGRAM OG ABSTRACTS TIL INNLEGG PÅ SEMINARET:

Program:

9.15: Åpning av seminaret v/ Lene Melheim og Zanette Tsigaridas Glørstad
9.30-10.30: Håkon Glørstad
10.30-10.45: Kaffepause
10.45-11.30: Ingrid Fuglestvedt
11.30-12.15: Hein Bjerck
12.15-13.15: Lunsj
13.15-14.00: Neil Price
14.00-14.45: Charlotte Damm
14.45.-15.15: Kaffepause
15.15-16.30: Brit Solli
16.30--: Oppsummerende diskusjon
19.00--: Fest i kantina i Frederiks gate 3. Middagen begynner 19.30

Abstracts:

Primitive tider 10 år

Hein B. Bjerck

Primitive tider (PT) 10 år, utenfor krybbedødens knugende rekkevidde, tydeligvis en stayer. Den fregnete og småfrekke lillebroren til den mer erfarne, men mindre freidige storebroren NAR (Norwegian Archaeological Review). Hvilke roller har de to? Og hva med gammelonkel Viking og evigunge Nicolay? Det kunne være spennende å sammenlikne profil og trend i lys av mer overordnete faglige strømninger i det siste 10-året. NAR forbereder 40-års markering i 2008, og vil i den forbindelse presentere tilbakeblikk på sin funksjonstid. Jeg ser mulighet av å foregripe noen trekk herfra som kan være interessante i forhold til PT. Tidsskrifter har en særstilling som forskningshistorisk kilde, her vises skifter i forskningsfokus og teoretiske perspektiver som skjer for sakte til å oppfattes ”live”. Det kan være interessant å sammenlikne noen utviklingstrekk. Begge er kommet til som en reaksjon på det etablerte. Begge har levd noen år og selv blitt etablerte. Finnes det likhetstrekk omkring etablering og modning? Eldes tidsskrifter – eller er de upåvirket av tiden? Øker redaksjonens gjennomsnittsalder? Stivner den redaksjonelle profilen rundt et idealistisk utgangspunkt eller endres den med skiftende tider? Heves terskelen for innpass? Har NAR og PT en ny, frekkere og post-primitiv lillebror i vente? Dette er spørsmål jeg tenker å utvikle synspunkter på i innlegget.

Arkeologenes dans om den materielle kultur

Charlotte Damm

I invitasjonen til seminaret oppfordres vi til å reflektere over fagets nye (?) dreining mot ting og materialitet. Jeg vil gjennom et innledende forskningshistorisk tilbakeblikk påstå at arkeologenes syn på materiell kultur synes å bevege seg i en runddans – to skritt frem, ett til siden og ett bak – og så om igjen. Denne runddans går dog ikke helt rundt, men beveger seg tross alt langsomt fremover. Dermed vil jeg også diskutere blant annet den symmetriske arkeologien og nyere tilnærminger til ting og materialitet, som jeg mener henter noen glemte argumenter frem igjen, samtidig som de faktisk bidrar med viktige nye perspektiver.

Arkeologi er også antropologi

Ingrid Fuglestvedt

Antropologiens rolle innen arkeologien kan sies å ha falt i vanry fra åttitallet og framover. Som studenter på lesesalen i Frederiks gate 3 ble vi på denne tiden opptatt av arkeologi som en kontekstuell og hermeneutisk disiplin. Med dette ble det satt nytt fokus på det historisk unike, og på kontekst. De generelle modellene – utledet fra antropologien ble utdaterte og fikk status som ”såpass generelle at de i grunnen var uinteressante”. Ingen kan likevel imøtegå det faktum at enhver fortolkningsprosess innebærer bruk av modeller så vel som etnografiske analogier. Dette er helt nødvendige elementer innen den arkeologiske forståelsesprosessen og er ellers helt i tråd med arkeologi og antropologi som humanistiske vitenskaper – der spenningen mellom det generelle og det spesielle ikke bare er fortolkningens paradoks, men også dens eneste mulighet. Likevel har det vært lite fokus på ”arkeologi som antropologi” til fordel for fokuset på det historisk unike. Ligger det en fare til rette for at man som arkeolog fortaper seg i konteksten? Nei, slik arkeologien står i dag har man aldri før hatt flere interessante og relevante teorier, tilnærmingsmåter og metoder å betjene seg av. Dermed er de generelle antropologiske perspektivene absolutt til stede. Imidlertid er det min påstand at man fortsatt vegrer seg for åpenbar bruk av etnografiske analogier og av ”store teorier” – dvs. kulturteori utledet på bakgrunn av antropologien. I mitt innlegg ønsker jeg å anskueliggjøre hvorfor bruk av generell teori er grunnleggende i fortolkningsprosessen, og hvordan den kan nyttiggjøres som en ressurs i faget – også i forhold til studier av materiell kultur. Antropologi kan defineres som ”læren om mennesket” eller ”det sammenlignende studium av kultur”. Arkeologi kan beskrives som en selvfølgelig del, eller en naturlig forlengelse av antropologien – der antropologien tilveiebringer synkrone perspektiver, vil arkeologien tilføre en tidsdybde. Kultur- og samfunnsteorier i stor eller liten skala er utledet fra antropologien.  Men spørsmålet er om arkeologi – med sine historiske og materielle kontekster – kan bidra med utforming av generelle teorier, eller rett og slett en historisk antropologi.

En nisses tale for akademiet

Håkon Glørstad

Primitive tider ble i sin tid startet som svar på to klare utfordringer som den tidens arkeologiske forskning sto overfor. Nå, ti år senere, er det grunn til å spørre om disse utfordringene fremdeles er aktuelle og berettiger et tidsskrift med et rart og arkaisk navn. Internasjonal arkeologi opplever i disse dager enkelte tilfeller av endetidsvarsler eller aftensol. Hva kan dette komme av, kan man spørre. I forlengelsen av slike spørsmål kan det også være interessant å diskutere hva som egentlig menes med internasjonal arkeologi og hva som gjør at vi i Norge er så opptatt av det. Jeg vil i dette foredraget slå et slag for å styrke det provinsielle. Heri ligger en uutnyttet ressurs arkeologien kan ha mye glede av. Ikke minst kan det være artig å diskutere om ikke en slik fjøsnissestrategi egentlig er en forholdsvis sunn fornuftsbegrunnelse for alt det vakre vi så gjerne legger i honnørord som internasjonal, kurant og oppdatert.

Scandinavian archaeology 1998-2018:
An emigrant's view

Neil Price

I emigrated to Scandinavia, specifically Sweden, in 1992; I emigrated again, back to my native Britain, earlier this year. Although I spent the first decade of Primitive tider’s existence pursuing an archaeological career in the Nordic countries, it thus seems likely that I will spend its next ten years elsewhere (though I suppose one never knows). My emigrant status has not been irrelevant in the way I have experienced Scandinavian archaeology, and feels an appropriate platform from which to present my understanding of how it has changed since 1998.

Among the topics I will be discussing from those years of post-modernist fallout are the successful growth of gender archaeology alongside the relative failure to achieve a truly engendered discipline; the problematic impact of ethical considerations in the practice of our work; the increasing emphasis on materiality; and the current interest in archaeology’s relationship to popular culture in a variety of forms, including a concern for the contemporary past. Through all this runs an expansion of Scandinavia’s professional contact with the broader archaeological world.

I will also examine how the discipline has altered in more practical, immediate ways, in terms of its viable career prospects. This too is part of archaeology’s trajectory in the Nordic countries, and I will argue that the real options available to archaeologists in Scandinavia – declining in some ways, expanding in some unexpected ones – are going to be the primary factor in determining the future of our discipline.

The last decade brought us a gradual shift into what one British academic has bewilderingly called ‘archaeology after theory’, and while I will not be making any exact predictions for Scandinavian archaeology in 2018, I will speculate on the likely directions that I see our subject taking in the coming ten years.

Fra test via tegn og tekst til ting?
Eller: Pimp my site!

Brit Solli

Abstract foreligger ikke.